Virkemidler

Gjentakelse:

Gjentakelse blir flittig brukt. Noen eksempler på dette virkemiddelet er: «Det er så varmt det er så varmt det er så varmt.»(s.9) Virkemiddelet er brukt for å gi assosiasjoner til høy puls, innestengthet, klamhet og klaustrofobi. Et annet eksempel er: «Uten meg. Alene, uten meg.»(s.48) Her blir virkemiddelet brukt for å forsterke følelsen av ensomhet. Søsteren skal flytte vekk fra Tarjei og bo der alene. Helt alene. Et siste eksempel er: «Det er så kaldt, det er så kaldt det er så kaldt». Her blir virkemiddelet brukt for å gi assosiasjoner til stillhet, avstand, ensomhet og redsel. 

Kontrast:

Et eksempel på kontrast i denne boken er at i starten av boken, i historien til Tarjei, avslutter han første avsnitt med: «Det er så varmt det er så varmt det er så varmt.»(s.9) I første avsnitt, i historien til Trygve, avslutter han med «Det er så kaldt, det er så kaldt det er så kaldt.»(s.131) Det er altså en kontrast mellom Tarjeis og Trygves tanker rett etter ulykken.

Metafor:

Flatland er veldig flink til å skildre stemningen ved hjelp av metaforer. Et godt eksempel på dette er: «Lukten er sommer, den er Julie og den er huset vårt.»(s.11) Metaforen gjør at en får en god følelse og klarer å se for seg hvor fredelig og fint det er der.

Besjeling:

Et eksempel på besjeling i denne boken er: «Kveldssola lyser inn vindauge og avslører støvet i lufta, sjølv om alt her inne er ryddig og reint.»(s.63) En sol kan jo ikke avsløre noe, dermed blir dette et virkemiddel som kalles besjeling.

Frampek:

Et eksempel på virkemiddelet frampek er i historien til Jon Olav der Jon Olav våkner av bråk utenfor vinduet til Sigurd. Han står opp og plutselig ser han noen gå utenfor huset som kaster stein på vinduet. Han blir først litt mistenksom, før han ser at det er Trygve. Dette er et frampek om at Trygve og Sigurd kanskje har noe mer med hverandre å gjøre enn en først trodde.

Et annet eksempel på et frampek er tittelen på boken: Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Dette er et frampek som sier noe om hva boken handler om. Tittelen kan også være et budskap om at de som er rundt deg ønsker at du skal bli om du kan, men at du skal reise om det er det beste for deg. Tittelen er også et frampek om at karakterene reiser mye rundt. De kommer til bygda, så drar de fra bygda igjen, og dette settes det veldig mye fokus i boken. Karakterene befinner seg på ulike stadier i livet, noe som gir forskjellig syn på hva som er viktig i livet. For noen er det riktig å bli værende, mens for andre er det viktig å komme til noe nytt, få forandring. 

Miljøskildring:

Forfatteren bruker stadig miljøskildringer for å beskrive stemningen. Et eksempel på dette er:

Jeg tror det regnet hele den høsten. Det jeg husker best er i hvert fall Tarjei i regnet, hele tiden gravende i en grøft for å avlede vannet. Jeg ropte ham inn til mat, han kom ikke. Ikke før sent på kveldene, dryppende våt og fremdeles taus.(s.119)

En kommer i en litt dyster stemning ut i fra miljøskildringen og skildringen av hvordan Tarjei oppfører seg.

Sammenlikning:

Sammenlikning blir ikke brukt like mye som de andre virkemidlene, men et eksempel på en sammenlikning fra boken er: «De høye fjellene på hver side av dalen gjør at kulden synker og legger seg som bedøvelse over alt og alle.»(s.21) Virkemidlet sammenligner kulden med en bedøvelse. Kanskje fordi en kulde gjør en så kald at en føler seg litt bedøvd, eller kanskje fordi det blir veldig stille og rolig i bygda når det er veldig kaldt.

Målformen:

Målformen er som oftest ikke et virkemiddel i en bok, men i akkurat denne boken er den det. Annethvert kapittel er skrevet på bokmål, og annethvert kapittel er skrevet på nynorsk. Det er historien til Tarjei og Karin som er skrevet på bokmål, og historien til Jon Olav og Trygve som er skrevet på nynorsk. Jeg har to teorier på hvorfor Flatland har gjort det slik. Her kommer de etter min rangering:

1. For å vise forskjellen på hvem som kommer fra hvor. Karin kommer fra Oslo-området og Tarjei er sønnen hennes. Derfor er deres historie skrevet på bokmål. Jon Olav og Trygve er ifra byga, noe som gjør at de får en dialekt og nynorsk som målform.

2. For å understreke forbindelsen mellom de ulike karakterene.