Karins historie

Den neste delen blir fortalt av Karin. Karin er moren til Tarjei og Julie, og kona til Hallvard. I denne fortellingen går vi helt tilbake til da Karin møtte Hallvard, som altså var veldig lenge siden. Hele historien blir fortalt fra de møtes på biblioteket der Karin bodde før, til de velger å flytte sammen på gården som Hallvard tar over etter sine foreldre, til de får sine to barn, Julie og Tarjei, og til Tarjei velger å reise til Afghanistan:

Jeg husker ingenting av julemiddagen, ikke etter at Tarjei sa at han skulle til Afghanistan. Noe blokket for alle tanker, og siden hukommelsen. Jeg husker ikke om jeg sa noe, om jeg reagerte i det hele tatt. (s.125 – s.126)

I historien til Karin får en vite hvordan hun egentlig føler seg etter fødslene og hvordan hun takler beskjeden om at sønnen hun endelig hadde klart å komme nær, nærmest flykter fra familien ved å reise til Afghanistan. For å komme seg vekk. Vekk fra alt presset. Karin føler hun mister noe hun nettopp har fått, selv om Tarjei er voksen når han drar. Stemmen til Karin slutter å fortelle, når reisen til Tarjei avslutter brått.